I årene 1937-38 var det dog at Viggo kom ut for en vanskelighet som skulle vise seg å være av avgjørende betydning. Guttene var etter hvert blitt moden for å avtjene sin verneplikt, og omtrent hele lagets stamme var ute i tjeneste. De fleste av guttene tilhørte kystartilleriet, og ble stasjonert på festninger rundt om på Vestlandet, og det viste seg at denne påkjenning var for stor. At vi skulle stille med en eller to reserver var greit nok, men nå måtte vi ofte stille opp uten 4-5 av de sterkeste spillere, og ved en anledning stilte vi med hele 7 reserver. Guttene ga hva de kunne, men det var ikke til å unngå at klubben seg lenger og lenger ned på poengtabellen. I 1939 var det et faktum at vi igjen måtte ned i 2.divisjon, men vi trøstet oss med at guttene da ville være over tjenstealderen for militære og kunne komme sterkere igjen. Men så kom krigen og satte en stopper for all idrett og Viggo ble av nazistene oppløst.

Det vil kanskje ha undret mange at dette tilbakeblikket av det siste avsnitt før krigen, hele tiden har vært viet fotballaget. Er det i grunnen så rart?  Er det ikke fotballen som gjennom hele perioden har vært den røde tråd? Var ikke alt det andre som hendte og som ble utrettet, bitråder. Hver for seg viktige, selvsagt. Men er ikke nettopp disse bitrådene som ble spunnet til hovedtråden det som ga resultaten?

Noe skal dog trekkes fram fra denne periode. Der ble også i disse årene forsøkt å blåse liv i fri-idretten innen klubben, men resultatet var magert. Pokalkamper ble arrangert med Minde I.L., Nøstet I.L. og sportsklubben ”Trane” utendørs og innendørs, og klubbkonkurranser i innendørs sprang ble gjenopptatt. Den rolle som Sigurd Korneliussen hadde hatt ble nå overtatt av Alf Jensen, som virkelig kunne vise gode resultater, og som sikkert kune nådd langt hvis han hadde gått inn for oppgaven. Men Alf ville spille fotball han, og da så......

Det må også nevnest at ”Viggogutten” i 1933 så dagens lys. Det å ha sitt eget medlemsblad er alle klubbers ønske, men det er ikke lett å holde et medlemsblad gående for en liten klubb. Viggo ville forsøke, og bladet kom ut og ble ledet av Karl Nilsen, Johannes Rasmussen og Alf Jensen.

Siden har bladet vært ledet av forskjellige medlemmer og med vekslende hell. Ikke alle har vært like gode, men alle har hatt en ærlig vilje til å gjøre noe av det lille som var å by på, og bladet har alltid vært velsett og velkomment hos medlemmene, og jeg er sikker på at det også har sin misjon. En mann som må nevnes i forbindelse med ”Viggogutten” er Henry Bergesen. Han har også satt spor etter seg på andre plasser innen klubben både som spiller og som administrator, men noe kanskje ikke alle vet er at medlemsbladet uten Henry ikke vært mulig. Medlemsbladet koster penger, penger som klubben ikke har anledning å gi ut, og den eneste mulighet for å ordne den økonomiske side er gjennom annonser. Vi har sett andre og større klubber enn Viggo har måttet innstille sine medlemsblad fordi at annonsene uteblir, men disse klubber har ikke hatt noen Henry til å ta seg av disse sakene.

Vi hadde også vårt hytteliv, der er mange svært mange gode minner fra hytten i dette tidsrom. Den var også et av leddene som var med og skapte det store hele, og den var ikke den minst betydningsfulle. Ser en på denne tidsepoke under ett, er der vel neppe tvil om at det hittil er den mest hendelserike og betydningsfulle i Viggos historie.

Neste del