I årene 1937-38 var det dog at Viggo kom ut for en
vanskelighet som skulle vise seg å være av avgjørende betydning. Guttene var
etter hvert blitt moden for å avtjene sin verneplikt, og omtrent hele lagets
stamme var ute i tjeneste. De fleste av guttene tilhørte kystartilleriet, og
ble stasjonert på festninger rundt om på Vestlandet, og det viste seg at
denne påkjenning var for stor. At vi skulle stille med en eller to reserver
var greit nok, men nå måtte vi ofte stille opp uten 4-5 av de sterkeste
spillere, og ved en anledning stilte vi med hele 7 reserver. Guttene ga hva
de kunne, men det var ikke til å unngå at klubben seg lenger og lenger ned
på poengtabellen. I 1939 var det et faktum at vi igjen måtte ned i
2.divisjon, men vi trøstet oss med at guttene da ville være over
tjenstealderen for militære og kunne komme sterkere igjen. Men så kom krigen
og satte en stopper for all idrett og Viggo ble av nazistene oppløst.
Det vil kanskje ha undret mange at dette tilbakeblikket
av det siste avsnitt før krigen, hele tiden har vært viet fotballaget. Er
det i grunnen så rart? Er det ikke fotballen som gjennom hele
perioden har vært den røde tråd? Var ikke alt det andre som hendte og som
ble utrettet, bitråder. Hver for seg viktige, selvsagt. Men er ikke nettopp
disse bitrådene som ble spunnet til hovedtråden det som ga resultaten?
Noe skal dog trekkes fram fra denne periode. Der ble
også i disse årene forsøkt å blåse liv i fri-idretten innen klubben, men
resultatet var magert. Pokalkamper ble arrangert med Minde I.L., Nøstet I.L.
og sportsklubben ”Trane” utendørs og innendørs, og klubbkonkurranser i
innendørs sprang ble gjenopptatt. Den rolle som Sigurd Korneliussen hadde
hatt ble nå overtatt av Alf Jensen, som virkelig kunne vise gode resultater,
og som sikkert kune nådd langt hvis han hadde gått inn for oppgaven. Men Alf
ville spille fotball han, og da så......
Det må også nevnest at ”Viggogutten” i 1933 så dagens
lys. Det å ha sitt eget medlemsblad er alle klubbers ønske, men det er ikke
lett å holde et medlemsblad gående for en liten klubb. Viggo ville forsøke,
og bladet kom ut og ble ledet av Karl Nilsen, Johannes Rasmussen og Alf
Jensen.
Siden har bladet vært ledet av forskjellige medlemmer
og med vekslende hell. Ikke alle har vært like gode, men alle har hatt en
ærlig vilje til å gjøre noe av det lille som var å by på, og bladet har
alltid vært velsett og velkomment hos medlemmene, og jeg er sikker på at det
også har sin misjon. En mann som må nevnes i forbindelse med ”Viggogutten”
er Henry Bergesen. Han har også satt spor etter seg på andre plasser innen
klubben både som spiller og som administrator, men noe kanskje ikke alle vet
er at medlemsbladet uten Henry ikke vært mulig. Medlemsbladet koster penger,
penger som klubben ikke har anledning å gi ut, og den eneste mulighet for å
ordne den økonomiske side er gjennom annonser. Vi har sett andre og større
klubber enn Viggo har måttet innstille sine medlemsblad fordi at annonsene
uteblir, men disse klubber har ikke hatt noen Henry til å ta seg av disse
sakene.
Vi hadde også vårt hytteliv, der er mange svært mange
gode minner fra hytten i dette tidsrom. Den var også et av leddene som var
med og skapte det store hele, og den var ikke den minst betydningsfulle. Ser
en på denne tidsepoke under ett, er der vel neppe tvil om at det hittil er
den mest hendelserike og betydningsfulle i Viggos historie.
Neste del
|