|
Imidlertid var der også arbeidet for å holde
rekrutteringen i orden, og Johannes Rasmussen nedla et stort arbeid med
juniorene. Det må sies at han var heldig, for juniorlaget vårt var på den
tid et av de sterkeste i byen, og et par ganger bare et poeng fra
mesterskapet for juniors, så det var tydelig at vi seilte for medvind.
I 1934 begynte Bergens Fotballkrets med sine B
kretslagskamper, og etter uttakningskamp ble Sverre Hollevik, Magne Blom og
Kaare Steinslid uttatt til B kretslaget mot Midthordaland kretslag. På B
kretslaget har vi forøvrig vært representert ved: Ingebrigt Fluge, Nils
Halvorsen, Didrik Fluge, Arthur Larsen og Eilif Borge.
På kretslaget har Arthur Larsen, Sverre Hollevik og
Georg Haldorsen representert klubben.
Vår første kamp i A klassen var mot ”Hardy” og det ble
en riktig publikumskamp som endte 4-3 til ”Hardy”. Dette var liksom
ilddåpen, og vi hadde vist allerede i lynturneringen at vi ikke lot oss
imponere, og vi greide oss bra i 1936.
Året etter ble inndelingen av kretsens klubber noe
forandret. De fire beste klubber i A klassen dannet en egen avdeling mens
Viggo kom sammen med resten av A klubbene og de beste B-klubber til kamper
om Zig-Zag pokalen. Vi kan ikke si at vi likte denne ordningen, men en trøst
var det jo at guttene gikk gjennom sin serie med gode resultater og tok
Zig-Zag pokalen og avdelingsmesterskapet hjem etter endt sesong. Mestrene
denne gang var: Georg Haldorsen, Ingebrigt Fluge, Nils Haldorsen, Reidar
Aasheim, Sverre Hollevik, Albert Engevik, Didrik Fluge, Arthur Larsen, Kaare
Steinslid, Magne Blom og Thorolf Larsen.
Klubben hadde nå for alvor vunnet seg et navn innen de
fotballinteresserte i Bergen, og laget viste et spill av høy klasse, og
forsøkte alltid å vise god og fair fotball. Dessverre viste det seg ofte at
avslutningen ikke alltid stod i forhold til spillet forøvrig, og dagspressen
som var fulle av lovord over lagets spill, var også fulle av råd og
advarsler om angrepenes avslutning. Et nokså trist eksempel på dette med
avslutningen fikk vi i en Norgesmesterskapskamp mot Rogalandsklubben ”Jarl”.
Kampen som gikk på Brann Stadion viste at den gang var Viggo teknisk og
spillemessig temmelig overlegen, og særlig i annen omgang dominerte
”Viggoguttene” stort, men kampen taptes likevel.
I Norgesmesterskapet forøvrig har vi aldri gjort oss
noe særlig, men guttene har heller aldri gitt opp uten god innsats. Fremst i
kampene om Norgesmesterkskapet står sikkert kampen mot ”Viking” i Stavanger,
og de som deltok den gang vil sent glemme denne turen. Det var da den kjente
landslagspiller Kjell Kjos fra ”Brann” som ledet treningen for oss, og Kjos
som selv alltid har hatt et stort overskudd av spilleglede, inspirerte
guttene til å gjøre sitt ytterste. Vi fikk fint følge nedover til Stavanger,
idet ”Hardy” også skulle den vegen for å møte ”Sif”, og stemningen var stor
allerede fra starten av.
”Viking” var selvfølgelig tårnhøy favoritt, men etter
at ”Hardy” hadde beseiret ”Sif” med hele 5 mot 2 og det var vår tur til å
entre gressmatten, samlet ”Hardyguttene” seg og understøttet av noen få av
våre egne medlemmer dannet de en liten, men ikke desto mindre kraftig
heiagjeng som fikk spillerne nesten til å føle seg på hjemmebane. Selv om
”Viking” vant den kampen, fikk de seg sikkert en overraskelse, for guttene
våre holdt Kvammen & Co. Stangen i hele 80 av kampens 90 minutter.....
Neste del
|
