Hytten var som sagt ikke akkurat i den beste stand, men guttene hadde fått en ny oppgave, og lørdags ettermiddagene samlet de seg i den nye hytten sin og etter hvert ble den slik at den med rette kunne sies å være en klubbhytte. Når ”gamlekarene” nå snakker om sin tid i hytten har de selv svært vanskelig for å unngå å nevne et navn i samme forbindelse. Det er Nils Fosshaug, som fra den første tid og i mange, mange år framover var sjelen og drivkraften i arbeidet der oppe.

Hytten fikk straks sin store betydning. Klubben var ikke sterk og det var kun et godt kameratskap som holdt det gående, og hytten ble nå samlingsstedet hvor guttene møttes og samlet ny glød og interesse for klubblivet.

Omtrent samtidig med at klubben fikk sin egen hytte, ble den også opptatt som medlem av Bergens Fotballkrets, og disse to begivenheter blir innledningen til annet avsnitt i klubbhistorien.

Det å bli medlem av Bergens Fotballkrets var det samme som å komme i mere ordnede forhold, med forholdsvis bra treningsbaner, garderober og bad. Nei, den alminnelige treningsbane var Nygårdstangen, med en hestehall (riktignok uten hester) til garderobe, og litt kaldt vann til å vaske den verste skitten av seg etter endt trening. Allikevel var der stor forskjell på å være en liten gutteklubb ute fra Nordnes og til å spille i fotballkretsens C-klasse. Drakter og fotballstøvler måtte til, og kampene fikk gå på Møhlenpris med oppkrittet bane og nett bak målstengene.

Det gikk langsomt, men sikkert oppover, riktignok måtte klubben tåle mange og store nederlag, men så hadde vi den velsignede hytten. Kampen gikk som oftest en lørdags ettermiddag, og etter endt dyst var det bare å ta ryggsekken og stikke til fjells. Sorger og bekymringer ble lagt igjen ved bygrensen, og i hytten var snart nederlaget glemt, og guttene enig om at neste gang, vel.....

Neste del