I 1928 kom der mer fart
i sakene. Klubben var kommet til at skulle den hevde seg og nå oppover, så
måtte treningen tas mer alvorlig. En del nye spillere var kommet til, og for
første gang ble innendørstreningen tatt med i programmet. Den første trener
var Norrønagutten Henrik Nilsen eller Henken som han populært ble kalt, og
gymnastikken gikk snart med liv og lyst. Resultatet kom etter hvert. Viggo
begynte å telle med i sluttoppgjøret i C-klassen, og gjennombruddet denne
gangen kom i 1930, da klubben både ble lynturnerings- og kretsmester for sin
klasse. Viggo hadde dette år oppnådd å få kontakt med Johan Døscher Olsen,
ikke ukjent under navnet ”Småzanderen” som skulle lede treningen. Den gang
kontakten ble oppnådd var der vel ingen som ante hvor meget han skulle komme
til å bety for Viggo. Det skulle vise seg å bli ikke så rent lite.
|
Viggo var den gang i likhet med de øvrige lag i
C-klassen og til dels i de høyere klasser, temmelig uskolert. Der låg en
lang og slitsom jobb foran den som ville forsøke å skape et skolert lag av
det for hånden værende materiell. Der måtte i sannhet bygges fra grunnen av.
Det ble gjort og de nærmeste par år dannet grunnlaget for klubbhistoriens
tredje avsnitt.
Døscheren startet altså i 1930. Lagets økonomi var
slett. Spillemateriellet temmelig blandet, men en veldig iver og
innsatsvilje dekket over meget. Dragefjellets skole ble arnestedet hvor de
første unoter skulle fjernes, og det riktige forsøkes innpodet. Det kan
hende Døscheren fikk bruk for sine pedagogiske evner, Hvor mange visste i
grunnen forskjellen på en ”tå-soser” og et korrekt utført vristspark? For
ikke å snakke om alle de øvrige tekniske detaljer en smått om senn skulle
del i. Det ble slit for lærer og elever, men det var hyggelig slit, og en
ball der hvor en hadde tenkt den. (Det er ikke alle spillere som kan det,
selv i dag.)
|
Johan Døscher Olsen
|
Spillerne som ble kretsmester 1930 var: Karl Knudsen,
Alfred Rådahl, Karl Nilsen, Albert Pettersen, Olav Nilsen, Henry Bergesen,
Sigurd Lunde, Sverre Hollevik, Sigurd Korneliusen, Bjarne Olsen og Rolf
Bergesen.
I kvalifikasjonskampen mot dårligste B-klubb ”Pallas”,
gikk det dårlig, og kampene viste at klubben kanskje ennå ikke var moden for
opprykning. Første kamp ble avbrutt på grunn av mørket, men ”Pallas” ledet
da med 3 mot 0, og annen kamp endte med 6 mot 3 til ”Pallas”.
Neste del
|
|